1/33

Lista  Oslo  Cannes  Helsinki  Moi 

"Keep your heart with all vigilance, for from it flow the springs of life."

                          Proverbs  4:23

                                               

Although life is best enjoyed vertically, this is a site for sore smartphone-eyes, best enjoyed on a horizontal screen.

 

                                                                                                  Elvira / Ella / You Can Call Me George

"Now there is something in everybody that waits and listens for the sound of the genuine in other people. . . . I must wait and listen for the sound of the genuine in you. . . .

 

Now if I hear the sound of the genuine in me and if you hear the sound of the genuine in you it is possible for me to go down in me and come up in you. So that when I look at myself through your eyes having made that pilgrimage, I see in me what you see in me and the wall that separates and divides will disappear and we will become one because the sound of the genuine makes the same music." 

                               

                                    Richard Rohr

Scroll to the pop/rock bottom for semi-chronological ultra-personal fake news on OsLove, architecture (we are all city planners now) and music (we are all in on this together).

1/19

2020 / The Y-block / Soft brutalism / Waiting to exhale / The year of magical thinking / The center will hold

                                                                 

“We're all going to die, all of us, what a circus! That alone should make us love each other but it doesn't. We are terrorized and flattened by trivialities, we are eaten up by nothing.”

 

 

Bukowski

 

 

 

 

                                                                       

 

 

 

                                                             

Gazing at the Light

 


The lamps are different,
But the Light is the same.
So many garish lamps in the dying brain's lamp-show,
Forget about them.
Concentrate on the essence, concentrate on the Light.
In lucid bliss, calmly smoking off its own holy fire,
The Light streams towards you from all things,
All people, all possible permutations of good, evil, thought, passion.
The lamps are different,
but the Light is the same.
One matter, one energy, one Light, one Light-mind,
Endlessly emanating all things.
One turning and burning diamond,
One, one, one.
Ground yourself, strip yourself down,
To blind loving silence.
Stay there, until you see
You are gazing at the Light
With its own ageless eyes.

 

 


Jalal-ud-Din Rumi

1/1

"I love a good nap. Sometimes it's the only thing getting me out of bed in the morning"

                                        George Costanza

1/1

Kurt Vonnegut tells his wife he's going out to buy an envelope:

 

"Oh, she says, well, you're not a poor man. You know, why don't you go online and buy a hundred envelopes and put them in the closet? And so I pretend not to hear her. And go out to get an envelope because I'm going to have a hell of a good time in the process of buying one envelope. I meet a lot of people. And see some great looking babies. And a fire engine goes by. And I give them the thumbs up. And I'll ask a woman what kind of dog that is. And, and I don't know. The moral of the story is - we're here on Earth to fart around. And, of course, the computers will do us out of that. And what the computer people don't realize, or they don't care, is we're dancing animals. You know, we love to move around. And it's like we're not supposed to dance at all anymore."

1/60

I can feel it coming in the Oslo-air tonight

«He who has a Y to live can take almost any how»

 

Nietzsche/Hovda

 

 

 

 

 

- Jeg har lært meg å leve i grenselandet mellom det kjente og ukjente. Det er eventyrets modus. 

 

Jeg har gått fra Litteraturhuset ved Slottsparken til Bakeriet på Gunerius, og samtalene jeg overhører forandrer seg deretter, jeg går fra the Universal Christ og Steinerskolens essens, til minstepensjon og magiske stener og marsipankake. En dame med mange poser fra Nille sitter ved siden av meg og snakker med seg selv. Her snakker folk med seg selv på norsk og thai og på indisk, og jeg sitter med Mac og headphones uten lyd, foran meg ligger en liste med Y-blokka-relaterte ideer, navn og referanser; Louvre, Paris, Musee Picasso, Antibes, George Costanza the architect, the new addition to the Guggenheim, damen ved siden av meg nynner mørkt. 

 

We are all in on this together, tenker jeg, men Y-blokka og Gunerius virker worlds apart, kan Y-blokka bli et bydelshus? En åpen landsby under tak midt i landsbyen Oslo, landsbyen Oslo som godt kan få et Y-formet hjerte; slottet er et utstillingsvindu og regjeringsbyggene er fulle av sikkerhetsvakter, kan Y bli et bydelshus? Litt som Gunerius, tenker jeg, hit kommer vi for å spise kake og for å varme oss og bytte julegaver. 

 

Oslos gater er fulle av juletrær. De ligger strødd overalt, i bakgater og bak søppeldunker, noen steder ligger de som kadavre i hauger, selv på fine adresser er juletrær slengt omkring, og nå er butikkene fulle av julevarer som ingen vil ha. Noen hamstrer julevarer til neste jul. Neste jul begynner i oktober, det er ikke så lenge til. 

 

Kunne vi fylt Y med lys og liv, skriver jeg på blokka, atelierer, studios, kontorer, advokater, terapeuter, skribenter, eks-politikere, politikere, kan vi få et fristed, midt i maktens sentrum? Like ved Akersgata, like ved kirken som ikke har makt lengre, men Kirken, hva skal vi bruke deg til? Like ved Deichman, som snart er tømt for bøker og liv, der skal det snart komme nytt, ukjent liv. Like ved Tinghuset, der skyld skal fordeles og liv forpurres*. 

 

Gunerius er blitt en vernet bygning. Y-blokka var i ferd med å bli vernet bare dager før hen ble bombet i 2011, det er jo poetisk. Hva verner vi om, Oslo By? På Gunerius har alle god tid, her verner de om god tid og bottomless coffee og vennlige blikk. Y er et tre, skriver jeg på blokka mi, et levende tre, et juletre for hele året, med røtter inn i alt vi bryr oss om, den levende Oslo-grøden!

 

Vi lever i eventyrets modus. I grenselandet. Det er januar og snart er det jul igjen. Hva er det vi vil med livene våre?

*forbedres?

1/8

Isn't she lovely? Y-blokka, Akersgata 44

               

 

A Little Sugar In My Bowl

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er på Gunerius for tredje gang på en uke. Denne gangen er det en mandag, denne dagen heter mandag og søndag var i går og jeg var på Theatercafeen i mange timer. På Theatercafeen kan man sitte i mange timer, på Gunerius kan man sitte i mange timer, titte på livet, livet ser litt annerledes ut på Theatercafeen, men bare litt. På Gunerius har jeg utsikt til ScanAsia, der kan jeg kjøpe sweet basil leaves og tamarind og anstendige nudler, jeg har utsikt til en vaskekte musikksjappe, den har jeg knapt lagt merke til før, folk kjøper fortsatt gitarer og forsterkere. Jeg har utsikt til gravearbeid, i Oslo har man alltid utsikt til gravearbeid, det er alltid noe som skal graves i Oslo By. På Gunerius har jeg selskap av et par velkledde menn fra Nepal. De spør om jeg er turist, jeg har så "unorsk jakke",  og så har jeg kamera, hva bruker jeg dét til? Jeg sier at jeg er en slags turist, jeg er en nomade, jeg tror jeg vil bo i Oslo, men jeg er ikke sikker. Jeg elsker Oslo, men tenk så digg det hadde vært, å begynne på nytt et annet sted! 

 

Men jeg elsker Oslo. I går kom jeg sent hjem fra Theatercafeen; jeg kom sent hjem fra Theatercafeen, Orlando’s, Blå, Ingensteds, jeg kom sent hjem fra Lindern Hageby. Jeg skulle møte min ganske nye venn og film-maker J, vi skulle snakke om Y-blokka, jeg hadde foreslått Theatercafeen, vi er den nye vinen, sa jeg til min ganske nye venn J, men jeg hadde tenkt å drikke te på Theatercafeen,  «ta en tidlig kveld». Men min nye venn J hadde tatt på seg finstasen, og det hadde de andre gjestene også gjort, jeg satt der i min bomberjakke og Harket-bandana og Lance-armbånd, i mange timer satt vi der, vi drakk rødvin og champagne og Calvados, vi spiste ost og spekemat, og i dag husker jeg hvorfor denne byen godt kan dra på kollektiv rehab, men på Theatercafeen sitter hele familier i timesvis og koser seg med akkurat passe mengder rødvin og ost og baby. 

 

Sånn kan man gjøre det! Sier jeg til min nye venn J. Dette kan Y gjøre, Y kan bli en slags krysning av Theatercafeen og Litteraturhuset og Henie Onstad og Gunerius*. Men J orker nesten ikke snakke om Y, hen blir deprimert, hen har ingen tillit til politikerne, men dét har jeg, jeg har full tillit til Erna, jeg har uspiselig positiv blitt, og Petter Stordalen har vi alle tillit til. 

 

I dag husker jeg hvorfor jeg vurderer å slutte å drikke altogether, det er så digg å være sharp og frisk og klar, men man er jo ikke nødt til å drikke rødvin, champagne, calvados, biodynamisk rødvin og rosa musserende vin rett fra flaska på et underlig kjøkken i Lindern Hageby, eller kanskje er man nødt til dét, det var en særdeles hyggelig aften, og i dag sitter jeg på Gunerius og drikker kaffe fra den største koppen jeg noensinne har sett. 

 

J har nettopp flyttet til byen, hen flytter kanskje fra byen i morgen, hen har flyttet til og fra Oslo mange ganger og helst bor hen på hotell, det er ikke vits å forplikte seg til en dyr husleie i byen, til et dyrt liv man egentlig ikke vil leve, men J er en film-maker og en slags oppfinner, en smarting, en særing, slike har ikke for vane å trives for godt i Lindern Hageby. Men jeg kan trives alle steder nå, jeg er uspiselig positiv blitt, særinger er ikke programforpliktet til å mistrives. Vi er ikke programforpliktet til å forakte politikere og byråkrater og Y-rivere. Politikere er også (?) mennesker og Y-blokka står der fortsatt, hvis hen rives skal vi nok finne noe annet å leve for, men å rive Y er en særdeles dårlig idé, dét er en tilnærmet pragmatisk sannhet. Det er forferdelig miljøskadelig å bygge og rive i vilden sky, men miljø og klima skal jeg ikke snakke så høyt om, jeg aner ikke hva jeg snakker om, jeg repeterer bare noe jeg har hørt. Men det høres rimelig ut. Det er miljøskadelig på alle mulige vis, å rive Y. 

 

Vi har mye mer makt enn vi tror! Sier jeg (høyt) til J, men i dag husker jeg hvorfor jeg vurderer å sutte å drikke altogether, jeg ønsker meg en drop-in-rehab i Oslo by, kan Y-blokka bli en drop-in-rehab? Jeg kunne gått dit nå, tatt meg en blund, men i Oslo By skal man ikke ta seg en blund noen andre steder enn hjemme, og hvis du ikke har noe hjem du kan ta en blund i, så får du bare ha det så godt. 

 

Jeg og min nye venn film-maker J møtes på Theatercafeen for å snakke om Y-blokka, vi vil prøve å komme oss inn i Y for å ta bilder av trappa, det er den vakreste trappa i Oslo By, kanskje den vakreste trappa i hele Nord-Europa, men J orker ikke snakke for mye om Y, hen blir deprimert. Men dét blir ikke jeg! Jeg har uspiselig positiv blitt, jeg som ikke leser nyheter, som ikke har en smartphone som plinger hver gang noe trist har skjedd.

 

På Theatercafeen gjør de nesten alt riktig, menyen er fin, det er ikke så dyrt som man skulle tro, dukene er fortsatt hvite og servitørene er fine, de nyfødte babyene er ufattelig fine.

 

Hva er det vi vil med livene våre? Akkurat dette, sier jeg til meg selv, akkurat dette vil jeg med livet mitt, i går var en nydelig søndag og i dag mandag drikker jeg kaffe med nye venner fra Nepal, fra Pakistan, de snakker om Olav Thon, bondesønnen fra Hallingdal, jeg elsker Oslo og jeg drømmer om å flytte til Provence, til LA, til Lista, til Jeløya, 

 

alt er mulig. 

* og Trefoldighetskirken?

1/39

13 days in OsLove Rock / Concrete / Mud / Discarded Christmas tree City

"Eventually everything connects; people, ideas, objects, etc.,

...the quality

of the connections is the key to quality per se."

                                         Charles Eames

1/41

Raindrops on roses and whiskers on kittens, Oslo February 2020

 

"If I speak in the tongues of men or of angels, but have not love, I am only a ringing gong or a clanging cymbal."

                                        1 Corinthians 13: 1

  Love anyway / Stop apologizing / Call Batman

1/37

The rainbow connection, Oslo, March 2020

"We create our buildings and then they create us. Likewise, we construct our circle of friends and our communities and then they construct us."

                                     Frank Lloyd Wright

1/39

OsLove in the early age of Corona / Corona in the age of OsLove

"But we must try to find our True Conscience, our True Self, the very Center, for this is the only first-rate choice-making center. Here lies all originality, talent, honor, truthfulness, courage and cheerfulness. Here lies the ability to choose the good and the grand, the true and the beautiful."

                                 

                                            Brenda Ueland

La belle époque en Norvège

 

 

 

 

 

 

Før Corona-høytidsstemningen setter inn for fullt forlater jeg eksilet på Alexander Kiellands plass. Det har riktignok ikke vært et rendyrket eksil, det har vært avbrudd og inn(!)brudd og gjennombrudd, eksilet har ikke hatt noe med Corona å gjøre, hvordan de neste ukenes eksil vil se ut kan man bare spekulere på, og spekulere skal man saktens gjøre. 

 

Jeg går fra bestevenn G på Alexander Kiellands plass til bestevenn S på Thomas Heftyes plass. Bestevenn S spekulerer i diverse bransjer, i diverse aksjer, hen vil nok servere spekulasjoner om diverse virus, spesielt slike som kan stenge flyplasser og landegrenser, vi skal nok snakke om stengte landegrenser og fulle sykehus og tomme skoler og forlatte restauranter,

 

«det kommer til å bli et økonomisk blodbad»,

 

men kanskje skal vi også snakke om kunst, om musikk og historie og om Oslo By, sik vi alltid gjør.

 

Jeg trenger en pause fra diverse spekulasjon. Jeg skal bare innom, si hei, nå er det kanskje lenge til vi kan si hei, bestevenn S er i dét de kaller faresonen, alle over 60 er visst dét, Harket og Seinfeld og Madonna, de er alle i faresonen nå. 

Det er bestevenn S som forteller meg dette, hen forteller meg om alt jeg vil vite og alt jeg ikke vil vite, selv jeg slipper ikke unna nyhetene nå, men det er ingenting ved dette som overrasker meg, planeten Tellus har bedt om en breather i årevis, nå får vi den. Dette er et vidunderlig øyeblikk for planeten Tellus, men dét snakker vi ikke om enda.

 

Bestevenn S er en djevel på business og på virus. Hen vet det meste om det meste, hen vet litt for mye om pandemier for min smak, men hen fyrer i peisen og lager fiskesuppe og det blir ikke mørkt før i 19-tiden, da er himmelen koboltblå, flekkete, den er ikke svart, og lysene fra Holmenkollen er intense, nærmest festlige, 

 

vi glemmer virus og virak, det knitrer i peis og platespiller. 

 

Det knitrer i Verdi, Puccini, Ravel, det knitrer i Bolero, det knitrer i Frida aka Anni-Frid produsert av Phil Collins i 1982. Vi må løfte stiften på platespilleren relativt ofte, «for en skrikehøne», men det er noen høydepunkt her, noen høydepunkt så deilige og så juicy at jeg må legge meg så flatt jeg kan på det italienske møbelet jeg sitter på.  

 

I See Red, synger Frida. 

 

Bestevenn S hører på nyheter hele dagen. Hen har nedsatt hørsel på venstre øre, nyhetene gjaller i veggene, høyttalerne fra Bang Olufsen koker, hele dagen. Når vi ikke hører på Ravel eller Puccini, eller Erroll Garner eller Jussi Björling, da gjaller nyhetene i veggene. 

 

Jeg leser om Kittelsen og Sørensen og Munch og diverse Krohg når jeg er på besøk hos S på Frogner. Jeg leser høyt fra boken om modernisten och människan Isaac Grünewald. Bøkene ligger klare på kjøkkenbordet, men nå blir de nok ryddet bort, det er lenge til jeg kan komme på besøk igjen nå. Vi har planlagt bilturer til Holmsbu og Jeløen og Modum, men nå er alt up in the air, nå får vi bare ta det som det kommer, jeg lurer på hvor mange som vil sitte alene i ukene som kommer, i de store, lyse stuene på Frogner. 

 

De er kanskje vant til å sitte alene. Jeg kan godt like å være alene, sier jeg til bestevenn S, S kan også godt like dét, men det er med en viss andakt vi sier hadet, uten de sedvanlige kyssene på kinnene.

 

Jeg sier hadet til bestevenn S, jeg sier hadet til Munchs Obstfelder, hadet til Miró, Warhol, Grünewald og Picasso.

 

Picasso er uten tvil det tyvende århundrets største kunstner, sier S, kanskje ved siden av Munch, slik rangering er komisk og uverdig, men Pablo Picasso ble inspirert til å komme til Norge, hen hadde utvilsomt mer enn nok å gjøre, det stod ikke på tilbud!, hen ble kallet, og midt i Oslo By ligger Y, som en kropp, som et levende vesen, med Picassos frekke og evigunge ansikt smilende mot Akersgata, mot diverse makt og system, til diverse makt og system! Picasso ville bli med i det norske kollektive selvet, i den oppsiktsvekkende optimistiske sfæren, hva hadde Viksjø sett for seg, hvor latterlig optimistisk hadde hen tillatt seg å være, vet du hva vi er i ferd med å gjøre med optimismen din nå, Viksjø?, men heldigvis har vi ikke tid til å snakke mer om Y og Viksjø og Picasso og Nesjar, bestevenn S blir gal av den samtalen, hen er gal nok som det er. 

 

Jeg rusler gjennom folketomme gater tilbake til eksilet på Alexander Kiellands plass. Eksil er nå blitt en verdslig sak, eksilet på Alexander Kiellands plass er ikke lenger et unntakstilfelle. Alexander Kielland ble regnet som en av de fire store, slik rangering er jo komisk og uverdig, Alexander Kielland fra Stavanger, hva ville du sagt om oss? Jeg googler navnet ditt, Alexander, du har visst sagt noen fine ting om oss,

 

«mennesker som kan noe, og elsker noe, er aldri kjedelige», 

 

amen!, 

 

men du har også sagt

 

«en dame som har vært forlovet, beholder alltid i mine øyne en viss likhet med en bon-bon det har vært slikket på». 

 

Alt er komisk!, og byen er stille og tom, byen er poetisk, jeg tar den lange veien hjem. Jeg tar alltid omveier i Oslo, gamle Oslo, nye Oslo, jeg vil få med meg alt, jeg kikker alltid opp,  for en spennende tid vi lever i. 

 

Hos bestevenn S leser vi høyt fra boken om modernisten og mennesket Isaac Grünewald, fra nå av blir det høytlesning på Skype: 

 

«Jag tror på själens odödlighet. Att återvända i en hund eller i en morot förefaller mig visserligen inte önskvärt. Men om efter min död någon kommer att fullt begripa mig och bygga vidare, där jag måste upphöra, skulle det vara lön för all möda och alla strider och umbäranden.»

 

Hva vil vi med livene våre, Oslo By?

00:00 / 03:07

Silver Joy / Damien Jurado / Smartphone sessions / Corona-lullaby

1/15

Love I Cannes Defend / What you are seeking is seeking you / Kom igjen!!! Vi står i nærheten av en drøm / Y believe / I believe 

             Love is stronger than death 

Kjærligheten, den generelle, kjærligheten, den spesifikke:

For all we know / the Carpenters interpreted /

Engeseth / Sørli / Kinn / Nikolaisen 

Black hole sun / Soundgarden / Corona sessions / Andreas & Elvira / musical social distancing / take # 1 / stay tuned for Corona-edits

1/14

Sinsen Kirke (Turid & Kjersti Bernhoff Evensen 1971)  / Lilleborg Kirke (Harald Hille 1966)

 

 

 

What Things Want

 

You have to let things 

Occupy their own space

This room is small,

But the green settee

 

Likes to be here,

The big marsh reeds, 

Crowding out the slough,

Find the world good.

 

You have to let things

Be as they are.

Who knows which of us

Deserves the world more?

Robert Bly

1/48

Denim weather / April in Oslo / What have you done to my heart?

Oslo Concrete City 1969 / 2020 

The Y is alive with the sound of music! Hilma Nikolaisen / NKOTYB / Show me the bloodline / Where do we go?

See, I have engraved you on the palms of my hands; your walls are ever before me.

                                                    Isiah 49:16

1/24

Party of one / Party of five / Show me the bloodline / Where do we go?

“Do not try to use what you learn from Buddhism to be a Buddhist; use it to be a better whatever-you-already-are.”

                              Dalai Lama

From the early stages of rebirth / Pat Metheny is a fine midwife / Oslo - Lista 2018

1/16

Relationship goals / Oslo May 7th 2020 / Show me the bloodline / Where do we go?

In the month of May

 

In the month of May when all leaves open,
I see when I walk how well all things
lean on each other, how the bees work,
the fish make their living the first day.
Monarchs fly high; then I understand


I love you with what in me is unfinished.

I love you with what in me is still
changing, what has no head or arms
or legs, what has not found its body.
And why shouldn’t the miraculous,
caught on this earth, visit
the old man alone in his hut?

And why shouldn’t Gabriel, who loves honey,
be fed with our own radishes and walnuts?
And lovers, tough ones, how many there are
whose holy bodies are not yet born.
Along the roads, I see so many places
I would like us to spend the night.

Robert Bly

1/20

Norwegian kindness is overflowing / and I think it's going to rain today

Liminal space / Richard Rohr

 

 

 

 

 

 

We keep praying that our illusions will fall away. God erodes them from many sides, hoping they will fall. But we often remain trapped in what we call normalcy--"the way things are." Life then revolves around problem-solving, fixing, explaining, and taking sides with winners and losers. It can be a pretty circular and even nonsensical existence.

 

To get out of this unending cycle, we have to allow ourselves to be drawn into sacred space, into liminality. All transformation takes place here. We have to allow ourselves to be drawn out of "business as usual" and remain patiently on the "threshold" ( limen, in Latin) where we are betwixt and between the familiar and the completely unknown. There alone is our old world left behind, while we are not yet sure of the new existence. That's a good space where genuine newness can begin. Get there often and stay as long as you can by whatever means possible. It's the realm where God can best get at us because our false certitudes are finally out of the way. This is the sacred space where the old world is able to fall apart, and a bigger world is revealed. If we don't encounter liminal space in our lives, we start idealizing normalcy. The threshold is God's waiting room. Here we are taught openness and patience as we come to expect an appointment with the divine Doctor.

 

Some native peoples call liminal space "crazy time." I believe that the unique and necessary function of religion is to lead us into this crazy, liminal time. Instead, religion has largely become a confirmation of the status quo and business as usual. Religion should lead us into sacred space where deconstruction of the old "normal" can occur. Much of my criticism of religion comes about when I see it not only affirming the system of normalcy but teaching folks how to live there comfortably. Cheap religion teaches us how to live contentedly in a sick world, just as poor therapy teaches us how to accommodate ourselves to a sometimes small world based on power, prestige, and possessions. A good therapist and a good minister will always open up larger vistas for you, which are by definition risky, instead of just "rearranging the deck chairs" on a sinking Titanic.

1/15

St. Hallvard Kirke May 15th 2020 / Lund & Slaatto 1966 / Oslo Concrete City / Show me the bloodline / Where do we go?

Fiskebensparkett

 

 

 

 

Når vi kommer inn døra skal du sette på Coltrane

John eller Alice

Eller Bill Evans

New Conversations

Vi skal snakke om hvor fint det er med piano og rhodes sammen

For det har du også tenkt litt på

Kanskje skal vi høre på Miles Davis 

Miles Davis på 80-tallet

Fantes det en fetere fyr noensinne

Det snakker vi også om

Miles Davis gjør Cindy Lauper’s Time After Time

For seksti tusen mennesker i Tokyo i 88

Det er så fint, og så surt, vi får latterkrampe

Shit så surt det låter

Gulvet ditt er så fint

Du har nesten ingen møbler

Det liker jeg

Fiskebensparkett skal vises frem 

Det vet alle assholes men det er jo sant

Vi sitter på parketten og nå skal vi åpne en flaske vin

Vinduet er åpent

Jeg håper det vil regne

Tenk at denne dagen fantes i min fremtid

Outtakes from En Personlig Komedie

1/29

Friday I'm in love / Miss Hovda / Band of brothers / The path to enlightenment is surprisingly secular / Show me the bloodline / Where do we go?

Bending the rules to let life in / To Forgive / To understand / How flexible the muscle is / Even the heart of a broken man

Country for old men

 

 

 

 

 

Platene jeg hørte på sist jeg var her er borte.

 

Det ligger en liten haug CD’er på gulvet i stua, Mozart, Sibelius, Bob Dylan, Dolly Parton. Platene som lå på badet er ryddet bort, men CD-spilleren står her fortsatt. Jeg begynte hver dag med Jan Erik Vold og Chet Baker og Blåmann! Blåmann! Jeg gjorde mine yogaøvelser og dusjet til Obstfelder, så dette er altså verden, og dette er altså verden. 

 

Jeg er tilbake på Lista. 

 

Bøkene er også borte, kunstbøkene jeg bladde i da jeg var her sist, Munch og Bacon og Freud og Picasso, jeg klamret meg fast til dem, jeg ville føle meg knyttet til dem, til verden, til sivilisasjonen, nå er jeg her uten internett og uten bøker. 

 

Jeg hører havet hele tiden. Hele tiden hører jeg havet! Fyret er her fortsatt, fortsatt blunker fyret til meg, hver kveld, trofast, taktfast, fyret er fremdeles my leading man, og himmelen er blå, blå, sola står høyt på den og klokken er ikke enda tyve. 

 

Jeg er tilbake på Lista og i kveld skal jeg høre på platen min, back to back, nå er jeg snart i mål, jeg er tilbake på Lista for å fremprovosere en landing.

 

Men først lager jeg meg en Pasta alla Lista, denne gangen er Pasta alla Lista en pasta med tunfisk og tomater (fra et gartneri i Grimstad) og store mengder olje* og hvitløk, sist var Pasta alla Lista en pasta med aubergine og fennikel og store mengder olje og hvitløk. 

 

Jeg skjenker meg et glass vin. 

 

Solen har flyttet seg øst for fyret, snart vil himmelen skifte personlighet, hvilke farger vil du vise i kveld? Jeg vil motstå fristelsen til å fotografere solnedgangen, og jeg vil motstå fristelsen til å hisse meg opp over lyder som fortsatt ikke er konservert godt nok på platen min. Noen kilometer unna ligger Lista Fly & Næringspark. Lista Fly & Næringspark setter alt i perspektiv. Alt er mulig. Alt er.

 

Kjære Gud, jeg har det godt! Takk for alt som jeg har fått. 

 

 

 

 

 

* The Oil

1/11

The heart of the matter / Festung Lista / Alfred Vaagsvold / On the threshold of transformation

1/69

The Reverse Peephole / That's how the Light gets in 

HeY that's no way to say goodbye / Cohen interpreted / Nikolaisen / Sørli / Engeseth / Gulbrandsen